Startsiden | Fakta | Kontakt og åpningstider | Planer | Kart | Politikk | Selvbetjening
Hjem Send en melding Kontaktinformasjon Sidekart English Deutsch
 
Kyrksæterøra Hjem
Søk på Hemne kommune  
 
 
Sentraladministrasjon | Skatt | Barn og unge | Kultur og fritid | Næring | Teknisk-Landbruk-Miljø | Helsetjenester | Pleie og omsorg | Barnevern | NAV
 
Kultur og Næring
Startside
Tjenester
Ansatte
Nyhetsarkiv
Spørsmål/Svar
Hemne Bygdemuseum
Bygninger og anlegg
Lokalhistoriske bøker
Frå kultursoga i Hemne etter 1830-åra
Bibliotek
Kulturskole
Fritidsklubben
Andre ungdomsaktiviteter
MOT
UKM
Hjem for en 50-lapp
Aktiv sommer
SLT
Lag og organisasjoner
Kulturpris
Magerøya og Røstøya
Hemnehallen
Svømmehall
Naturvern og friluftsliv

Hemne prøv du å

Museets bygninger og anlegg

Skriv ut Tips en venn Info
Datert: 11.11.2008

Wesselgarden

ligger i Kyrksæterøra sentrum og vart kjøpt av Hemne kommune til museumsformål høsten 2004. Wesselgarden skal utvikles til et framtidig senter for museumsdrifta i Hemne. Garden består av tre hus: Hovedbygning (trønderlån), fjøs/låve og "bårstu" (borgstue). Ei stor tomt som grenser til elva Søa hører med.  Museets sommerutstilling i 2005 var det første arrangementet i Wesselgarden. I de første åra blir det viktig å sette i stand husa. Som et minne om gardsdrift i tettsteda har Wesselgarden nasjonal verdi.

Høsten 2005 vart det stifta ei venneforening, "Wesselgårdens Venner", som skal hjelpe museet med å ta vare på og videreutvikle Wesselgarden som museum.

 

Sagastuo

Sagastuo vart gjenreist ved Holla grendahus i 1983. Husmannsplassen og seinere småbruket Saga lå der smelteverket Holla Metall ligger i dag. Navnet Saga har opphav i sagbruksdrift på 1600-tallet. På grunn av industrireisinga vart Sagastuo fraflytta i 1971.

I Sagastuo kan du møte portrettlike kopier av sjølfolket fra 1800-åra; Erik Sagen (1826-1910) og kona Beret (1830-1907). Hvem var Erik Sagen? Haugianer og misjonsvenn? Husmann eller skredder? Dikter og årboksskriver? Hvorfor sprang Beret Sagen ut av Hemne kirke med et dåpsbarn i armene? Alt dette og mye mer får du svar på når du besøker Sagastuo. Sagastuo er åpen for omvisning etter avtale.

Museet har gitt ut Erik Sagens annaler som kan kjøpes i Sagastuo og på Kulturkontoret.

 

Litlbjørkbua

Seterbruket har vært viktig i Hemne. Rundt 1900 var over 200 setrer i bruk. På Bjørksetra i Sollia leier Hemne bygdemuseum ei gammel seter, som heter Litlbjørkbua. Her var det aktiv drift med kyr og geiter til 1950-åra. I gamle dager var Bjørksetra ei setergrend med flere seterbuer, fjøs og høybuer.

Sommeren 2001 begynte museet å restaurere Litlbjørkbua, men her er det ennå mye som må gjøres. Bua er ikke åpen for omvisning, men legg gjerne fotturen til Litlbjørkbua!. - Museet har satt opp skilt med gamle stedsnavn langs seterveien.

 

Vedøya

http:/servlet/wisweb.ViewImage?Id=15672På Vedøya mellom Røstkvervet og Mistfjorden har Hemne Bygdemuseum restaurert et 150 år gammelt nothus. Her finnes sildnotbruk med notbåter og fullt utstyr. Både Røstkvervet og Mistfjorden var i si tid gode sildfjorder. I 2003 arrangerte museet Vedøydagen.
Nothuset er ikke åpent for omvisninger.

Kjørseskulen
eller "Kirksæter skole" ligger ved Hemne kirke på Skeiet. Skolen vart bygd i 1862 og var i bruk til 1955. I 1989 vart den istandsatt av Hemne bygdemuseum. Dette er den eldste "fastskolen" i bygda. Før var det omgangsskole på gardene.

I Kjørseskulen kan du treffe "tidsriktige elever" fra fire tidsrom: Åra rundt 1870, 1900, 1930 og 1950. I tillegg finnes mye skoleutstyr, gamle skolefoto fra heile kommunen og ei stor samling eldre skolebøker. Hvorfor var skolefraværet så stort i 1860-åra, og når tok omgangsskolen slutt? Hvorfor sitter en elev på "skamstol", og hvem har laga elevtegningene på lærerrommet? Kjørseskulen er åpen for omvisning etter avtale.

 

Magerøyskjåen

ligger på det gamle handelsstedet Magerøya. I skjåen eller nothuset finner du utstillinga "Sjøen ga mat og inntekt". Den er bygd opp tematisk og vil etterhvert bli utvida med nye emner. På Magerøya har museet restaurert den gamle skyssbåten "Futen", og satt opp skilt over gamle stedsnavn og laga ei orienteringstavle om fortøyningsringene på øya. I hovedbygninga og borgstua (tjenerfløya) finnes en del gamle møbler fra museumssamlingene. "Futen" kan du lese om i Årbok for Fosen 2004 s. 69-72.

Hvor dro hemnværingene på skreifiske, og når kom snurpenota i bruk? Hvorfor bruke kleppfiskhatt, og hva forteller det gamle båtvraket? Hva er landslott, og hvordan unngå at fiskeredskap blir forgjort? Alt dette og mer til kan du lære i Magerøyskjåen. Skjåen er åpen for omvisning i sommersesongen. Ta kontakt med vertskapet på Magerøya eller kulturkontoret.

Museet har gitt ut heftet Magerøya - Øya og folket gjennom tidene (1999), skrevet av lokalhistorikeren Erling Hellandsjø.

Eidsfossen

Her finnes ei verneverdig steinkvelvbru fra 1840-åra, som Statens Vegvesen har restaurert. Hemne bygdemuseum har satt opp ei orienteringstavle, som forteller om brua og andre kulturminner ved Eidsfossen: Sagbruk, kverndrift, meieri og kraftverk. Området er prioritert i fylkets kulturminneplan.  

 

Nygarden

ligger ved Fagerlivegen på Grøtan. Her finnes hustufter og gravrøyser, som er tidfesta til jernalderen. I samarbeid med Vitenskapsmuseet ved NTNU er det satt opp ei orienteringstavle. Se artikkel av arkeologen Oddmunn Farbregd i Årbok for Fosen 1977 s. 99-102.

 

Stadnamnskilting
Hemne Bygdemuseum har satt opp namneskilt på følgende plasser: 
- Holladalsvegen
-Vessesetervegen 
- Staursetdalen 
- Holstgardssetervegen 
- Magerøya 
- Bjørksetervegen