Magerøya og Røstøya

Magerøya, skyssbåt og hovedbygning

Magerøya ligger i Trondheimsleia ved Gjengstøa, ca. 30 km. nordvest for Kyrksæterøra i Hemne. Størrelsen er på ca. 670 da, hvorav ca. 80 da har vært dyrka mark. Navnet Magerøya er ikke sikkert tolka. Dersom den eldste skriftforma "Magerøy" (ca. 1430) er rett, kan det komme av ordet måg (svigersønn, ung mann). Øya eies av staten, men bygningene med ca. 30 da jord tilhører Hemne kommune. Øya er best kjent for handelsstedet som hadde sin storhetstid på slutten av 1880-tallet.

På øya er det rike muligheter til å oppleve et variert frilufts- og naturmiljø med godt bevarte kulturminner. Det staselige bygningsmiljøet som ønsker velkommen til øya, gjenskaper atmosfæren fra den tid da Magerøya var sentrum for det meste av virksomheten i distriktet. De senere årene er det lagt ned mye arbeid i å rydde stier og å rehabilitere det gamle kulturlandskapet på øya. Hovedstien går fra gårdstunet gjennom den gamle ærverdige alleen med eik, ask, bøk, lønn, balsampoppel og hestekastanje, forbi tuftene etter fjøset og opp til eplehagen, som ligger lunt inntil en sørvendt bergvegg. Hagen er restaurert, men til tross for høye gjerder er det rådyrene som har mest glede av epletrærne! Følger du stien videre, kommer du opp på øyas høyeste punkt, Magerøyhausen, som med sine 87 m.o.h. gir en fantastisk utsikt over sjø og land. Ned kan du ta stien om Kapellskaget, hvor det er funnet spor etter gravrøyser fra vikingetida. Du kan også nyte natur og landskap utenom stiene, og går du langs sjøen finner du fine plasser for bading og fiske. Det er god atkomst til øya for småbåter ved Magerøytunet. Der er det også toaletter og dusj og tilgang til vann og strøm. På fastlandet er det parkeringsplass og båtutsett i Gjengstøa.

Iflg. folketellinga i 1875 bodde det 18 mennesker på øya. Etterhverts som samferdselen gikk mer og mer over fra sjø til land, ble virksomheten gradvis nedtrappet etter 1900.

Røstøya, som har et areal på ca. 3 300 daa, er innkjøpt av staten til friluftsformål. Hele øya ble i 1992 fredet etter naturvernloven som barskogsreservat. På Røstøya er det først og fremst strandområdene som er attraktive, mens det er lite ferdsel inne på øya. Rundt Røstøya er det et utall idylliske viker med lune strender og odder med fine svaberg og mange gode fiskeplasser. Området er et eldorado for småbåtfolket. Det er lagt ut flytebrygge på østsiden og fortøyningsbøyer rundt øya. Utedo finnes også. De mest attraktive solingsplassene finner vi på svabergene sørvest på øya. Øya er i dag ubebodd, med det finnes fortsatt spor etter tidligere tiders gårdsdrift i form av tufter og grassletter. Disse slettene blir holdt i hevd slik at gjengroingen ikke får overtaket, og de er populære som telt- og leirplasser. Naturreservatet Røstøya ble opprettet for å ta vare på et barskogsområde som er typisk for distriktet. Vegetasjonen på øya domineres av fattig furuskog, som brytes opp av myrer. I søkk og nordøst-skråninger er det rikere vegetasjon med frodigere skog. Fredningsbestemmelsene for Røstøya naturreservat inneholder forbud mot å skade vegetasjonen, og det er derfor ikke tillatt å bryte kvister eller fjerne døde eller levende trær. Rundt hele Røstøya er det satt opp godt merkede båtfester, og i Røstøybugen er det lagt ut flytebrygge. Sørvest for Røstøya ligger Soløya, som i gamle dager var egg- og dunvær. Holmen, som er i privat eie, har i dag en av de største gråmåsekoloniene i fylket, og er med i verneplan for sjøfugl. Dette medfører ilandstigningforbud i hekketida.

Magerøya og Røstøya

MAGERØYA: