Hemne Kommune

Folkehelse

Kommunen har en viktig rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens tjenestetilbud. Vi har ansvar for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse – trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, utjevne sosiale helseforskjeller og bidra til å forebygge mot sykdom, skade og lidelse. God oversikt og rett kunnskap gir oss de beste forutsetninger for å velge riktige mål og strategier i kommunens langsiktige planverk, et godt grunnlag for å samarbeide på tvers av fagområder om felles målsettinger og gjøre felles prioriteringer i det årlige handlingsplan- og budsjettarbeidet.

I Hemne har vi hatt en tverrfaglig deltakende tilnærming til utarbeidelse av folkehelseoversikten. Som en innledende fase til temaet er det etablert en mindre kjernegruppe som har gjennomført masteremne i Helse i plan ved Høgskolen i Volda, i samarbeid med KS (Kommunenes Sentralforbund). Videre er det etablert en utvidet folkehelsegruppe bestående av representanter fra samtlige fagområder i kommunen som har hatt 10 møter gjennom det første året. I møtene har vi blant annet lagt vekt på kommuniserende og konstruktiv dialog, åpenhet om uenigheter og utfordringer og tillitsbygging. Resultatet så langt er et tverrfaglig omforent oversiktsdokument, systematisert inn i kommunens kvalitetssystem og synliggjort på kommunens hjemmeside.

Kilde: God oversikt – en forutsetning for god folkehelse

Kommunefakta Hemne SSB

Helsetilstand Helserelatert adferd Familie Sosialt miljø Helsetjenester Arbeidsliv Boligforhold Befolkningsforhold Oppvekst Utdanning Fysisk miljø Generelt

klikk på bildet for å oppdatere informasjon

Generelle utviklingstrekk regionalt, nasjonalt og globalt

Helsetilstand

Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l.

Tradisjonelt har det nasjonale og lokale folkehelsearbeidet tatt utgangspunkt i et sykdomsperspektiv som hjerte/karsykdom, diabetes, KOLS etc. Dette har ofte gitt fragmenterte satsingsområder. Utfordringen med utgangspunkt i et påvirkningsperspektiv tyder på at en må koble levevaner med bakenforliggende årsaker. Dette gjelder særlig levevaner knyttet til ernæring, rus, tobakk og aktivitet som alle er faktorer som påvirker de store folkesykdommene, KOLS, hjerte/karsykdom, overvekt, diabetes og psykiske lidelser.

Lengre livsløp

Det vil bli et økende antall eldre fram mot 2030. når det gjelder gruppen 80+ øker antallet med cirka 200 i denne perioden. De fleste eldre mestrer godt eget liv, men statistisk vil 25% av de over 80 år ha behov for forsterket omsorgstjenester. Med økende levealder vil vi få et økt antall demenstilfeller. Det vil gi store utfordringer i demensomsorgen der framskriving for Hemne viser 40 flere demente i 2030 med stort behov for heldøgns tilbud. Risikofaktorer for demens ser for en stor del ut til å være de samme som risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Tiltak som rettes mot forebygging av hjerte- og karsykdommer, kan trolig også redusere antall tilfeller av demens. Gener spiller en vesentlig rolle for demens.

 

Kilde: 

Aldersframskriving (SSB)

Helsedirektoratet, Demensplan 2015

Demens i Hemne kommune, statistisk sett

Psykisk helse

Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger, både kroppslig og mentalt. De unge skal finne ut hvem de er og hva det står for, og møter nye krav og forventninger. Mange unge sliter psykisk i perioder, og depresjon og angst er de vanligste plagene. Psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn fysisk sykdom (Goodman, 2011, Delaney, 2012), og øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomisk vansker, dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet, vansker i nære relasjoner og rusmisbruk. Gode oppvekstbetingelser i familien, barnehage og skole, og gode relasjoner til jevnaldrende kan være med å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge.

I Hemne angir 12% av ungdomsskoleelevene at de er mye plaget av psykiske symptomer, mens 21% av elevene ved videregående skole angir det samme. Tilsvarende tall for hele landet er 13% og 17%. Tallene fra 2017 viser en økning fra tilsvarende undersøkelse i Hemne i 2012 hvor 11% av ungdomsskoleelevene og 9% av elevene i videregående skole rapporterte psykiske plager. På helsestasjonen og skolehelsetjenesten møter man en del elever med negativ utvikling når det gjelder egen helse, overvekt, mobbing, og tidlig debut med rusmidler. De møter også en del barn og unge med dårlig selvbilde, faglige og sosiale vansker  Mange opplever at de ikke strekker til da de opplever mye stress. Hemne ligger markant under snitt på spørsmål i Ungdata om hvor fornøyd ungdommene er med egen helse.

Når det gjelder psykiske plager hos den voksne delen av befolkningen ligger tallet for psykiske symptomer og lidelser i Hemne noe lavere enn landsgjennomsnittet. Samtidig vet man at det er en betydelig høyere andel av muskel- og skjelettlidelser i Hemne enn eller i landet.

 

Kilde:

Ungdata Hemne kommune 2017

Folkehelseprofil Hemne 2018

 

Diabetes

Personer med type 1- og type 2-diabetes har økt dødelighet og risiko for senkomplikasjoner fra hjerte- og karsystemet, nyrer, øyne og nerver. Svangerskapsdiabetes er forbudet med økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn.

Sykdomsbyrdeberegninger viser at diabetes utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge. For diabetes utgjorde tapte leveår rundt 25 prosent av antall helsetapsjusterte leveår, mens sykelighet stod for den resterende sykdomsbyrden i 2015. Diabetes er på syvende plass når det gjelder sykelighet, etter blant annet rygg- og nakkeplager, vanlige psykiske lidelser og migrene (FHI, 2017). Diabetes mellitus er en kronisk sykdom, der antall personer som får diagnosen øker globalt og nasjonalt. Det anslås at totalt 190 000 nordmenn har diagnostisert type 2-diabetes. Det er sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i forekomst av diabetes type 2. Overvekt og røyking er to viktige risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor si noe om befolkningens kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. 

Hemne ligger noe lavere enn både Sør-Trøndelag og landet som helhet. Det samme gjelder kjønnsforskjeller hvor statistikken viser at det er flere menn enn kvinner som bruker legemidler for type 2-diabetes. 

 

Kilde:

Folkehelseinstituttet

Kommunehelsa statistikkbank

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer den ledende dødsårsaken i Europa, og rett under halvparten av dødsfallene skyldes koronar hjertesykdom. Å måtte leve med en slik kronisk sykdom kan oppleves som krevende og kan påvirke livskvaliteten. Fysisk helse, psykiske symptomer og fysisk aktivitet er faktorer som gjennom tidligere forskningsfunn har vist seg å påvirke livskvaliteten hos personer med koronar hjertesykdom.

Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivititet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Hjerte - og karsykdommer skyldes arvelige faktorer i samspill med faktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes.

I Hemne ligger tallene på landsgjennomsnittet som er noe høyere enn snittet for Sør-Trøndelag. Kommunen skiller seg ut fra Sør-Trøndelag og landet som helhet i og med at det er registrert flere kvinner enn menn med hjerte- og karsykdommer.

 

Kilde: 

Folkehelseinstituttet

Kommunehelsa statistikkbank

KOLS og astma

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom som kan gi betydelig funksjonshemming.KOLS er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Røyking forklarer to av tre tilfeller av KOLS. Arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. KOLS-pasienter har økt risiko for å få flere andre sykdommer samtidig. Eksempler er hjerte- og karsykdom, lungekreft, depresjon og beinskjørhet 

Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og yrke. En kjenner ikke de underliggende årsakene, men forhold gjennom livsløpet som varierer med sosioøkonomisk status kan ha betydning for utvikling av KOLS. Det er faktorer som lav fødselsvekt, luftveisinfeksjoner og miljøfaktorer som kosthold, luftforurensing og boligstandard.

Det er færre innbyggere i Hemne enn både Sør-Trøndelag og landet som helhet som er legemiddelbrukere som følge av KOLS og astma. Det er flere kvinner enn menn som også er trenden i landet for øvrig. Legemiddelbruk mot KOLS og astma kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst og reseptfrie legemidler er ikke tatt med i statistikken.

 

Kilde:

Folkehelseinstituttet 

Kommunehelsa statistikkbank

Kreft

Den norske befolkningen er i stadig vekst, og en økning i antall eldre vil også føre til at flere mennesker vil få en kreftdiagnose. Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. Bedre undersøkelsesmetoder og behandling fører til at flere overlever. Flere mennesker vil av den grunn bli frisk eller leve videre med sin kreftsykdom. Studier viser at forholdet mellom psykososiale faktorer og helserelatert livskvalitet er tre til fire ganger så sterkt som forholdet mellom følgetilstander av behandling og helserelatert livskvalitet ved enkelte krefttyper.

Hemne ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder krefttilfeller.

 

Kilde:

Folkehelseinstituttet

Kommunehelsa statistikkbank

Livskvalitet hos kreftbehandlede pasienter

Muskel og skjelett

Samlet sett er sykdommer innenfor denne diagnosegruppen den som "plager mest og koster mest". Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Mange får store helseplager og redusert livskvalitet. I Norge er diagnoser innenfor dette feltet de vanligste årsaker til sykefravær og uførhet. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer/plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels overvekt.

For Hemne vister statistikken en høyere forekomst enn både fylket og landet som helhet. Tallet er høyere for kvinner enn for menn.

 

Kilde:

Folkehelseinstituttet 

Folkehelseprofil 2018

Kommunehelsa statistikkbank

Tannhelse

Tannhelsen er en viktig del av den totale helsen og er derfor en vesentlig indikator når det gjelder folkehelse. Det er som regel de samme faktorene som gir god helse som også gir god tannhelse. Å ha en sunn munn dreier seg om mye mer enn å ha et pent smil. Dårlig munnhygiene øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer, fordi den orale, mentale og den generelle helsa påvirker hverandre gjensidig.

Det er vel kjent at kariesforekomsten blant barn er dramatisk redusert, og eldre mennesker i dag har langt flere gjenværende tenner enn deres forfedre hadde. Trass i forbedringen er sykdommer som karies og periodontitt, fortsatt et folkehelseproblem, og mange mennesker får sin livskvalitet redusert på grunn av dårlig tannhelse.

Over halvparten av alle fysiske overgrep skjer i hode- halsregionen, og en stor del av de seksuelle overgrepene er orale. Dårlig tannhelse kan også være en indikator på omsorgssvikt.

Andel innbyggere i

Kilde:

Tannhelse Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune

Unge voksne med store hjelpebehov

Å mestre eget liv og ha god livskvalitet er viktig og alle må sikres samme muligheter til å delta i aktiviteter i samfunnet ut fra egne forutsetninger. Målet er full likestilling og muligheter for alle med nedsatt funksjonsevne.

Hemne kommune har i årene framover store utfordringer når det gjelder barn og unge med til dels store omsorgsbehov. Manuell telling viser en jevn økning fra om lag 6 nye personer i 2017 til totalt 23 personer i 2027. Da er ikke de som har tjenester i 2016 tatt med i beregningen. Dette er også en nasjonal trend. Felles for denne gruppen er at de i dag er i skoleverket med til dels store ressursbehov på dagtid, og foreldreomsorgen dekker i stor grad resten av døgnet. Denne gruppen vil fra 18 år s alderen ha et stort behov for tilbud om miljøarbeid, habilitering, både jobbrelatert- og fritidsrelatert aktivitet og omsorgsbehov.

 

Kilde:

Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov

Helserelatert adferd

All adferd som kan ha innvirkning på helsen kaller vi helserelatert adferd. Det kan være fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmiddel. Helserelatert adferd kan også omfatte seksuell adferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker.

Adferd som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har stor betydning for forekomsten av en rekke ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte-karsykdommer, type 2 diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer og rus/alkoholrelaterte skader. Bakenforliggende årsaker som utdanning, inntekt og sosial posisjon har betydning for befolkningens helserelaterte adferd. I tillegg påvirkes vi av tilgjengelige valgalternativer og hvorvidt de sunneste alternativene er gjort lett tilgjengelig.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Fysisk aktivitet er i tillegg nødvendig for normal og vekst og utvikling hos barn og unge. I følge aktivitetsboken "Fysisk aktivitet i forebygging og behandling" fra Helsedirektoratet, bør barn og unge utøve minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. For den voksne og eldre delen av befolkningen er anbefalingen minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet i uken. Helse Norge slår fast den klare sammenhengen mellom god fysisk helse og psykisk helse. Effekter som trekkes frem er: kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser, påvirker humøret positivt, gir mer energi og overskudd i hverdagen, reduserer stress, økt kroppsbevissthet, bedre selvbilde og selvtillit, bedrer søvnen, opplevelse av mestring, bedre livskvalitet, sosialt fellesskap, demper abstinens, bedrer vektregulering, minsker angst og depresjon.

I Hemne er det godt tilrettelagt for både organisert og uorganisert fysisk aktivitet gjennom blant annet turstiprosjekter, nærmiljøanlegg og treningsarenaer. Det finnes også en rekke lag og organisasjoner som tilbyr en god bredde av aktiviteter.

Det er marginalt høyere inaktivitet i Hemne enn nasjonalt. Ungdataundersøkelsen 2017 viser at den yngre generasjonen i høy grad deltar på fysiske aktiviteter både organisert og uorganisert. For den voksne delen av befolkningen har vi lite datagrunnlag.

 

Kilder:

Ungdata 2017 - organisert fritid

Ungdata 2017 - trening

Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet

Om fysisk aktivitet på regjeringens sider

 

 

Legemiddelbruk

Bruk av legemidler kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelses av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer. I denne oversikten tar vi med bruk av antibiotika som i Hemne kommune. Den er i følge Folkehelseprofilen 2018 høyere enn landet som helhet, målt etter antall utleveringer av antibiotika på resept per 1000 innbygger. Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier og har gjennom historien revolusjonert behandlingen av infeksjonssykdommer. Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene.

 

Kilde:

Folkehelseprofilen 2018

Rusmiddelbruk

 

I følge Folkehelserapporten 2014:4 vil mellom 10 og 20 prosent av befolkningen få en ruslidelse i løpet av livet. Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigste forekommende ruslidelsen i Norge. Ruslidelser er en betydelig helseutfordring og medfører kostnader for enkeltindivider og samfunnet for øvrig. Mennesker med ruslidelser har ofte også psykiske lidelser og kroppslige sykdommer. Både arv og miljø er viktige risikofaktorer.

I Hemne viser tallene fra Ungdataundersøkelsen i 2017, at Hemnesamfunnet ligger markant over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Trøndelag både når det gjelder tidlig debutalder og hyppigheten i bruk av alkohol. Det synes å være en klar sammenheng mellom tidlig debut/hyppighet, og en mer liberal holdning fra foreldrene. For andre rusmidler, skiller ikke Hemne seg ut i negativ retning fra landet for øvrig. Når det gjelder den voksne delen av befolkningen, mangler vi tallmateriale.

 Røyking er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge. Redusert tobakksforbruk vil bety et stort løft for folkehelsen. Forskning viser at det gir best effekt å gjennomføre mange tiltak parallelt. Samfunnet har de senere årene intensivert kampen mot røyking. med heving av aldersgrensen for kjøp fra 16 til 18 år, forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer, og i 2013 kom lov om tobakksfrie skoler og barnehager.

Ungdataundersøkelsen 2017 viser at det i Hemne er helt "ut" å røyke. Bruken av snus viser imidlertid en økende trend. For ungdomstrinnet viser undersøkelsen at det er en liten økning fra Ungdataundersøkelsen i 2012 ( 5%). For videregående viser tallene en markant økning blant jenter. Hele 27% av jentene svarer at de snuser daglig, mens blant guttene snuser kun 7%. Hemne skiller seg negativt ut fra fylket, regionen og landet for øvrig. I Hemne snuser samlet sett 8% av de spurte, mens gjennomsnittet for øvrig ligger på 4%.

For den voksne befolkningen viser Folkehelseprofilen 2018 at kun 4,9% av kvinnene røyker, mens tilsvarende tall for landet ligger på 7,8%.

 

Kilder:

Ungdata 2017 - alkohol

Ungdata 2017 - andre rusmidler

Ungdata 2017 - røyk

Ungdata 2017 - snus

Folkehelseprofilen 2018

 

Skader og ulykker

Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsa. Personskader som følge av ulykker er nesten av samme størrelse som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. 
Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er skader forårsaket av ulykker fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan føre til redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn er trafikkulykker årsak til både redusert helse og tapte liv. Det er et stort potensiale for forebygging av ulykker. Personskader behandlet i sykehus viser bare omfanget av de mest alvorlige skadene som følge av ulykker.

 

Skader og ulykker er den vanligste dødsårsaken blant personer under 45 år, og utgjør et folkehelseproblem som medfører lidelse, redusert funksjon og livskvalitet. Eldre over 70 år rammes særlig av fall- og bruddskader, noe som medfører høy overdødelighet blant de som rammes.

De fleste av registrene med opplysninger om skader og ulykker er preget av lav dekningsgrad, svake rapporteringsrutiner og/eller mangelfull datakvalitet. Spesielt for skader som ikke har dødelig utfall er det vanskelig å gi et noenlunde eksakt svar på omfanget av ulike typer av skader og ulykker.

 

Generell fakta om uhell:

● Hvert år blir ti prosent av befolkningen, om lag 550 000 personer, behandlet av lege for skader.

● Hver 10. sykehusinnleggelse gjelder skadebehandling.

● Ulykker krever mange liv og er den viktigste dødsårsaken for nordmenn under 45 år.

● Dødsfall er først og fremst knyttet til fall, forgiftningsulykker og trafikkulykker.

● Personer fra lavere sosioøkonomiske grupper er mer utsatt enn personer fra høyere sosioøkonomiske grupper.

● Internasjonalt peker Norge seg ut på skadestatistikken med høye tall for overdoser og hoftebrudd.

 

Fallskader er rangert som den sjette viktigste bidragsfaktoren til helsetap i Norge. Spesielt eldre mennesker rammes av fallulykker, ofte med bruddskader som utfall. Ved hoftebrudd og underarmsbrudd er redusert beinmasse (osteoporose) en vanlig medvirkende faktor. Utendørs skyldes mange fallulykker glatt føre og manglende strøing på fortau, mens løse ledninger, teppekanter, trapper og andre «fallfeller» øker risikoen for fallulykker innendørs.
Det finnes ikke fullstendig statistikk over fall for Hemne kommune. Det finnes ikke et nasjonalt register med entydig statistikk over skadebildet, og en samlet oversikt kan kun oppnås ved en sammenstilling av opplysninger på tvers av datakilder.

 

Arbeidsulykker antas å utgjøre cirka 12 prosent av alle ulykker i Norge. Arbeidsskader rammer ofte unge mennesker og kan derfor føre til en forholdsvis stor reduksjon i antall yrkesaktive år. Arbeidsskader er en skade som oppstår under enhver aktivitet som man får en godtgjørelse for. Det finnes kun tall på nasjonalt nivå. Statistikken sier at det er rund 24 000 arbeidsulykker i året i Norge.

 

Barnehagene og skolene har prosedyrer på ulykker/skader på barn. Det er lite skader og ulykker på barnehagene og skolene.

 

Kilder:

Statistisk Sentralbyrå's tall på arbeidsulykker

Kosthold

Ernæring og helse henger nøye sammen, og kosthold er et av flere forhold som påvirker helsen.  Et sunt kosthold gir kroppen energi for å fungere godt, og er knyttet til generell god helse og sykdomsforebygging. Ifølge US Department of Agriculture (USDA) er god ernæring "absolutt nødvendig for en sunn vekst og utvikling hos barn og unge. Et sunt kosthold er viktig blant annet for å forebygge utvikling av livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og høye fettstoffer i blodet.

 

Et sunt kosthold begynner allerede ved fødselen, og helsestasjonen har gjennom hele oppveksten til barna et sterkt fokus på kosthold ernæring. Helsestasjonen i Hemne følger anbefalingene til helsedirektoratet. De ser en positiv utvikling i forhold til valg av matvarer. Barn og unge spiser mindre sukkerholdige varer og mer frukt og grønnsaker.

 

​​Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Det samme skjer i resten av verden. Parallelt med dette ser vi en økende grad av fysisk inaktivitet i hverdagen. Mange mener vi står ovenfor en global epidemi, med store konsekvenser. Overvekt og fedme er blant de tilstander som er krevende å behandle, både for helsetjenesten og ikke minst for pasienten. Overvekt og fedme kan forårsake en rekke psykiske problemer. Ofte fører fedme til mobbing og diskriminering. I tillegg kommer en rekke fysiske problemer som smerter i kne og rygg, hyppigere høyt blodtrykk, diabetes og hjerteproblemer.

 

Tall fra 2016 viser at 14% av barn og unge i Norge har overvekt eller fedme. Man ser at barn som er overvektige også er overvektige når de blir ungdommer. Hemne kommune har hatt samme utvikling innenfor overvekt og fedme som det har vært nasjonalt.

 

 

Kilder:

Kostverktøyet for overvekt og fedme

Fiskesprell - oppskrifter

Helsedirektoratet om overvekt og fedme hos barn og unge

Helsedirektoratet om utviklingen i norsk kosthold

Kostråd fra Helsedirektoratet

Rapport 

   Rapport

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Familie

Grunnlaget for god psykisk og fysisk helse skapes i barndommen, og foreldrenes rolle er av avgjørende betydning. Trygge omsorgspersoner med god kompetanse, og klare og rimelige grenser gjør barna mer motstandsdyktige.
Foreldrerollen kan være krevende, og særlig om man har ansvaret for barn alene. I Hemne kommune er det høyere andel av enslige forsørgere enn ellers i landet . I denne gruppen kan det være enkelte som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd som belastende eller det kan være pågående konflikter mellom de voksne også etter bruddet. I samtaler med ungdommer i skolehelsetjenesten er utfordringer knyttet til å bo i to hjem et gjennomgående tema.
 
Autorativ foreldrestil er en betegnelse på foreldre som gir mye varme og omsorg til barna sine, samtidig som setter realistiske krav og grenser. Dette er en foreldrestil som er assosiert med positive atferd hos barnet, lav grad av atferdsvansker og positiv forhold til jevnaldrende. Fra ansatte i skole og barnehage i Hemne får man tilbakemeldinger om at foreldre generelt er varme og gir mye omsorg til barna, men at de i større grad har blitt mer ettergivende. Ettergivende foreldre er assosiert med barn som i mindre grad blir i stand til å takle motgang. I studier har man funnet dårligere selvbilde, økt grad av angst, depresjon og atferdsvansker hos barn av ettergivende foreldre. Ungdommene i Hemne er i følge Ungdata undersøkelsen mer fornøyd med foreldrene sine enn i landet for øvrig.
 

Kilde: https://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1612&sp=1&PDFAar=2017

http://www.ungdata.no/Fylker-og-kommuner/Soer-Troendelag/Hemne

Famile

Sosialt miljø

Sosialt miljø er summen av de sosiale posisjoner og sosiale roller som påvirker individer av en gruppe. Sosialt miljø for et individ er den kulturen som han eller hun ble utdannet og/eller bor i, og de mennesker og institusjoner som personen samhandler med. Et gitt sosialt miljø vil ofte skape en følelse av solidaritet blant sine medlemmer, og de vil ofte være tilbøyelige til å holde sammen, stole på og hjelpe hverandre. Sosiale miljø som er preget av at de enkelte individene opplever fellesskap og tilhørighet er med å skape god helse.

Sosialt fellesskap

Sosialt fellesskap og tilhørighet er viktig for den enkeltes utvikling. De fleste av ungdommene i Hemne har gode relasjoner til foreldrene, og de aller fleste ser ut til å ha gode vennskap. De fleste trives på skolen, både med lærere og medelever. Likevel ser vi at det er mange som plages av ensomhet og psykiske helseplager. som er en av de største folkehelseutfordringene vi har i dag.

Sammenligner vi ungdataundersøkelsen fra 2012 med undersøkelsen fra 2017, ser vi at det har vært en negativ utvikling på området ensomhet blant unge. I 2012 svarte 20% av ungdomsskoleelevene at de følte seg ensomme, mens tallene for 2017 viser hele 27%. For videregående skole viser tallene fra 2012, 15% mens 2017 tallene viser 25%. Her er det grunnlag for å sette en spesiell obs for en av klassene, der hele 40% svarer at de har opplevd å føle seg ensomme. 

Deltakelse i kulturaktiviteter gir den enkelte opplevelser og mulighet til utvikling som menneske og samfunnsdeltaker  Kulturdeltakelse gjennom kulturskole, kino, fritidsklubb og lignende viser en deltakelse på over 60% for ungdomsskolen, mens tilsvarende for videregående ligger på 34%. Ungdommen i Hemne er mer fornøyd med fritidstilbudene enn resten av landet, men organisasjonsdeltakelsen er lavere.  

Kilde: Sosial støtte Regjeringen.no

Kilde: Ungdata psykiske helseplager

Kilde: Ungdata venner og ensomhet

Kilde: Ungdata treffsteder for ungdom

Kilde: Ungdata fritidsaktiviteter

Kilde: Ungdata organiserte fritidsaktiviteter

Tall for den voksne befolkningen

Uformelle møteplasser

Det er økende forståelse for betydningen av det offentlige rom, og særlig dets rolle som sosial møteplass. Små og store parker, plasser, torg, gater, nærmiljøanlegg og andre uterom er arenaer for ulike møter. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede. Møteplasser som dette kan gi grunnlag for tilhørighet, fellesskap og deltakelse og involvering som er essensielt for god psykisk helse.

I Hemne har vi få møteplasser der bredden av befolkningen kan møtes på tvers av bakgrunn, alder, religion og etnisitet. Vi har også få uformelle møteplasser i boligområdene og i sentrum. Fritidsklubben i KulØr'n er per i dag den eneste uformelle møteplassen for ungdom. Deltakelsen er god, men for barn og ungdom i alderen 16-22 år er det få tilbud. Vi har lite kunnskap om faktisk behov, men hører til stadighet at "det mangler tilbud", og utsagn som at "fotballen får alt" er hyppig brukt fra de som føler at tilbudene mangler.

I Ungdata kommer det frem at ungdommene i Hemne er noe mindre fornøyd med lokalmiljøet sitt enn fylket og landet generelt. Det fremkommer imidlertid at de er markant over snittet når det gjelder tilfredshet med treffsted for ungdom.

 

Kilde: Ungdata fornøyde med lokalmiljøet

         Ungdata treffsteder for unge

 

 

Kriminalitet

Kriminalitet defineres ofte som "De handlinger som rammes av straffelovgivningen".

Kriminalitet er en alvorlig samfunnsutfordring som kan skape lidelse og tap hos dem som rammes, spre utrygghet, og påføre fellesskapet store kostnader. (Justis- og beredskapsdepartementet -"Handlingsplan for forebygging av kriminalitet" Forebygging av kriminalitet er en sentral samfunnsoppgave. Redusert kriminalitet sparer samfunnet for store økonomiske kostnader og betydelige menneskelige lidelser. Satsing på forebygging er således en investering i en bedre fremtid.

Unge gutter og menn, fra siste del av tenårene og til midten av tyveårene, er de som statistisk sett begår flest lovbrudd.

For perioden 2015 -2016 Viser statistikken fra SSB at det er anmeldt totalt 118 lovbrudd i Hemne, fordelt på henholdsvis 11 for eiendomstyveri, 14 for Vold og mishandling, 11 for Rusmiddellovbrudd, 10 for Ordens og integritetskrenkelse. 47 for Trafikkovertredelse, og 25 for andre lovbrudd. Sammenlignet med øvrige kommuner i Sør-Trøndelag, er tallene for Hemne relativt lave.

Ungdataundersøkelsen viser at det er et langt høyere antall ungdommer i Hemne som sier at de har blitt skadet som følge av vold enn landet for øvrig. 15% i Hemne, mens landsgjennomsnittet ligger på 8%  Prosentandelen av ungdommer som svarer at de har vært i slåsskamp er også langt over landsgjennomsnittet.

 

Kilde: Skadet av vold

Kilde: Slåssing

Kilde; Sosiale forhold og kriminalitet

Likestilling

Likestilling er grunnleggende sett et spørsmål om rettferdighet for hver enkelt som individ. Alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter til å delta i samfunnet, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, språk, religion og seksuell orientering. Alle har rett til et liv fritt for diskriminering, vold og overgrep. Likestilling bidrar til å styrke samfunnets bærekraft. Når både kvinner og menn er i jobb, bidrar det til høy sysselsetting og høy grad av selvforsørgelse, skatteinntekter til fellesskapet og et samfunn der borgerne deltar aktivt. Når både kvinner og menn vurderes uavhengig av kjønn, klarer arbeids- og næringsliv bedre å nyttiggjøre seg befolkningens samlede kompetanse.

 

Legger vi SSBs parametre for likestilling til grunn, havner Hemne i nedre kvartil i rangeringen av trøndelagskommunene. Det er særlig faktorene "kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter", "forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid", "grad av kjønnsbalansert næringsstruktur" og "kjønnsbalanse i offentlig sektor" som trekker ned Hemne sin score.

 

Kilde:

1) Likestilling i praksis

2) Kjønnslikestilling i kommunene2017

Seksuell helse

Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mental og sosial velbefinnende i forbindelse med seksualitet. det er ikke alene fravær av sykdom, dysfunksjon eller handicap. Denne definisjonen sier at seksualitet er mer enn sex og samleie.

Retten til å bestemme over egen kropp og god seksuell helse er viktig for alle mennesker i verden.

Ungdata viser at flere ungdommer debuterer seksuelt uten prevensjon. Antall unge jenter som utfører abort har vært stabile over flere år med få tilfeller.

Gjennom helsestasjon for ungdom får ungdom fra 16 - 20 år hjelp og informasjon om seksuell helse og de får informasjon og resept på prevensjonsmidler. P-piller er den prevensjonsmetoden de fleste jenter velger selv om det er mange andre metoder som er mye mer sikre i bruk.

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot både graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. På HFU får ungdommer gratis kondomer.

 

 Ung.no

 Ungdataundersøkelsen 2017

 Helsedirektoratet seksuell helse

Valgdeltakelse

Gjennom å gi sin stemme i stortingsvalg og fylkes- og kommunevalg kan du som enkeltindivid påvirke utviklingen av samfunnet vårt. Summen av alle stemmene avgjør hvor mange representanter hvert parti får på Stortinget, fylkestinget og i kommune- eller bystyret. Styrkeforholdet mellom partiene styrer mulighet for gjennomslag i saker som partier og velgerne deres er opptatt av. En bred folkelig medvirkning er viktig for å lykkes i en bærekraftig folkehelsepolitikk, og som et ledd i videreutvikling av lokaldemokratiet.

Ved kommune- og fylkestingsvalg 2015 var det avgitt stemmer fra 63% av befolkningen i Hemne (i Norge 60%). Ved stortingsvalg var det avgitt stemmer fra 75% av befolkningen i 2013 (i Norge 78%)

 

SSB: Tabell: 08243: Valgdeltakelse

Helsetjenester

Helse- og omsorgstjenester er betegnelse på alle private og offentlige institusjoner og virksomheter i samfunnet som har til formål å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom, å yte pleie og omsorg til syke mennesker eller å rehabilitere og attføre pasienter etter sykdom og skade. Kommunen skal gjennom helse- og omsorgstjenesteloven sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.. Helsetjenester på dette nivået kalles også primærhelsetjeneste eller førstelinjetjeneste.

 

I Hemne har vi god tilgang på helsetjenester med kompetente fagfolk. Helsetjenesten er stort sett lokalisert på Støgjerdet hvor du finner legetjeneste, helsestasjon, psykisk helsetjeneste, pleie- og omsorgstjenester, fysio- og ergoterapitjeneste, dagsenter, aktivitetssenter og en rekke omsorgsboliger. Videre har Fylkeskommunen sin tannhelsetjeneste i samme bygning. Videre er det i kommunen en privat tannklinikk med tre tannleger. Hemne kommune deltar i felles legevakt med 11 andre kommuner, denne legevakten er lokalisert ved Orkdal Sykehus og betjener innbyggerne på kveld, natt og helg.

  • Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:
    • helsetjeneste i skoler
    • helsestasjonstjeneste
  • Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
  • Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner:
    • legevakt
    • heldøgns medisinsk akuttberedskap
    • medisinsk nødmeldetjeneste
    • psykososial beredskap og oppfølging
  • Utredning, diagnostisering og behandling, herunder
    • fastlegeordning
  • Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
  • Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: 
    • helsetjenester i hjemmet
    • personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt
    • plass i institusjon, herunder sykehjem.

Helse- og omsorgstjenesloven

Helsetjenester

Arbeidsliv

 

Rekruttering

Rekruttering er en funksjon og en prosess som har som målsetting å sikre hensiktsmessig og kostnadseffektiv bemanning.

I rekrutteringsundersøkelsen gjennomført i 2015 er behovet for ny arbeidskraft stipulert til ca. 300 personer i en 5-årsperiode. De største utfordringene ligger innenfor helse/sosial med ca. 25%, industri ca. 20%, oppdrett ca. 10%, barnehage/skole ca. 10%. Det er også behov innenfor bygg/anlegg og øvrige næringer. Framover vil også rekruttering av personer med høyere utdanning være vesentlig for arbeidslivet i Hemne. Det framkom tydelig at det også vil bli etterspurt fagbrev. Det må iverksettes tiltak for å få folk til å bosette seg i kommunen, særlig de med høyere utdanning (Fra rapport rekrutteringsprosjektet).

Kilde: Rekrutteringsprosjektet 2015 (NAV)

Sysselsetting

I voksenlivet er arbeidslivet en viktig arena hvor det skapes mening i livet og hvor man opplever fellesskap, deltakelse og involvering. Dette er faktorer som er viktige for god psykisk helse.

I Hemne kommune har vi et bredt og variert arbeidsmarked. Til tross for dette ser vi sysselsettingsandelen blant personer i alderen 16 - 74 år er relativt lav sammenlignet med snittet for fylket, og sammenlignbare kommuner som Hitra og Frøya SSB Hemne kommune har også en høy andel av unge uføre. 4,9% av innbyggerne mellom 18-44 år mottar uførepensjon, mot 2,6% som er gjennomsnittet i Norge.

 

Folkehelseprofil Hemne 2018

Lavinntekt

En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og som oftest en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. Dette kan ha mange negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og mer enn de kanskje trenger, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt. Barn og unge som vokser opp i fattige familier har større risiko for å utvikle helseplager. 

For å måle omfanget av barnefattigdom bruker vil lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60% av medianinntekten i Norge. Dette er et relativt fattigdomsmål. Grensen for relativ fattigdom i et rikt land som Norge ligger på 60% av medianinntekten. Dette gjelder ca. 11% av befolkningen i Norge. Disse personene har ikke tilgang på en del goder som er vanlig i Norge, men ville vært velstående i mange av verdens fattigste land.

 

I følge tall fra folkehelseprofilen, er 8,1% av befolkningen i Hemne i gruppen lavinntekt, mens tallene for Trøndelag er 8,5% og landet 12%.

Flytte denne over i barnefattigdom: ?Inntektsnivået er jevnt over litt bedre i Hemne enn for eksempel Hitra og Frøya, andelen med husholdningsinntekt under 450 000 er noen prosent lavere. Over siste 10-årsperiode (til 2016) er andelen nesten halvert. Inntektsnivået er ikke justert for prisstigning, men realinntekten har økt i samme periode (ssb.no Tabell 07183). Tallene for Hemne ligger nær fylkesgjennomsnittet Inntektsnivå

Andelen barn (under 18 år) i husholdninger med en inntekt under 60 % av medianinntekten utgjør 8 % i Hemne. Det er 1 % under fylkesgjennomsnittet og ikke spesielt alarmerende, men for de det gjelder hjelper det ikke at kommunen har et bra gjennomsnitt inntektsnivå

Kilde: Folkehelseprofilen:  Folkehelseprofil 2018

Kommunehelsa statistikkbank: Lavinntekt husholdninger

 

Sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp er en stønad som gis fra NAV til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold. Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektsgivende ordninger har krav på økonomisk stønad. Utgangspunktet er imidlertid at hver enkelt først skal utnytte egne muligheter eller hjelpeordninger for å kunne forsørge seg selv. Når alle reelle muligheter er utnyttet fullt ut - men ikke strekker til - har den som ikke kan sørge for sitt livsopphold krav på økonomisk stønad til livsopphold. Dersom man mottar sosialhjelp over lengre tid har man økt risiko for marginalisering;  å bli skjøvet ut til samfunnets randsoner Marginaliserte mennesker har ofte liten kontroll over egne liv og de tilgjengelige samfunnsresurssene. Deres begrensede sosiale rolle kan medføre lav selvfølelse, lav selvtillit og ulike psykiske problemer.

I Hemne mottar gjennomsnittlig cirka 40 personer økonomisk sosialhjelp.

 

Statistikk:

 

 

Boligforhold

Alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsa vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Boligen og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. For å unngå segregerte boområder for vanskeligstilte, eller at kommunen må kjøpe de billigste og dårligste boligene for utleie til innbyggere som er utestengt fra boligmarkedet, må kommunen i større grad løse disse utfordringene i ordinære boområder, gjennom boligforsyningen generelt. Dette forutsetter at det legges til rette for at markedet kan levere en stor grad av variasjon i boligtyper og boligpriser.

I Hemne forventes et vesentlig gap mellom etterspørsel etter leiligheter og andelen leiligheter av total boligmasse (Husbanken - presentasjon 3.5.2017 Bolig for velferd). Vi har liten grad av privat-offentlig samarbeid og boligsosiale prosjekter. I perioden 2005-2017 ser vi en tydelig økende innpendling av sysselsatte til arbeidslivet i Hemne. Med attraktive botilbud, kan noen av de innpendlende kanskje lokkes til å bosette seg i Hemne. Gjennomsnittlig årlig boligbygging i Hemne har ligget på ca. 19 boenheter siden 2004. Gjennomsnittlig årlig boligbygging i Hemne har ligget på ca. 19 boenheter siden 2004. Eneboliger og våningshus utgjør drøyt halvparten av boenhetene de senere årene, regnet i gitte byggetillatelser. Fordelingen mellom tettstedene og kommunen for øvrig har vi ikke statistikk på. Dagens befolkningsfordeling gir oss imidlertid en slags pekepinn. Ca. 60 % av befolkningen bor i dag i Kyrksæterøra. Antar vi at utbyggingen fordeler seg på samme måte har vi en gjennomsnittlig årlig utbygging på 11 boenheter i Kyrksæterøra, og 8 boenheter i resten av kommunen. Fordelingen må antas å variere mye fra år til år. Gjennom planperioden fram til 2026 vil imidlertid presset være størst i Kyrksæterøra. Med dagens utbyggingstakt må vi ha plass til 132 nye boenheter i løpet av 12-årsperioden 2014 - 2026 (gjeldende kommuneplanens arealdel for Hemne kommune).

 
 

Boligforhold

Oppvekst

 

Barnehage

Barnehagene er en viktig arena for utviklingen av barnas fysiske og psykiske helse, og kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barna tilbringer mye av sin tid i barnehagen, og den har stor innvirkning på barnas kosthold og fysisk aktivitet.  Barns medvirkning og samspill med andre er viktige satsningsområder i barnehagene. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

I Hemne kommune har vi to private og fire kommunale barnehager. I denne perioden (2017-2018) er barnehagene i Hemne jevnt over fullbesatt, med særlig press på Kyrksæterøra og det jobbes med midlertidige løsninger inntil det tas videre avgjørelse om helhetlige barnehagetilbudet. I nylig utarbeidet utredning er det vurdert fremtidig behov for barnehageplasser, barnehagestørrelser og utbyggingsløsninger i et langsiktig perspektiv fram til 2030.                                                                                                                                                                                                                                     

 

 Kilde: ESA sak 17/639

 Kilde:  ssb.no - kostra

 Kilde: Miljø og helse i barnehagen / veileder til forskrift om miljø 

 

 

Grunnskole

Grunnskolepoeng er en samlet mål for elevenes læringsutbytte ved avslutningen av 10.trinn. Grunnskolepoeng benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Tall fra SSB viser at elever som har lave tall på grunnskolepoeng har mindre gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Unge i alderen 16-30 år som verken er i jobb eller under utdanning, har dårligere helse enn sine jevnaldrende.

Tall fra vår 2017 viser at det er store forskjeller mellom gutter og jenters skoleprestasjoner. På landsbasis går guttene ut av ungdomskolen med dårligere karakterer i nær alle fag.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for Hemne kommune ligger noe under landssnittet. Også her er det markant forskjell mellom gutter og jenter. SSB gjør beregninger på skolebidragsindikatorer. Dersom Hemne kommune har hatt samme sosiokulturelle forutsetninger som landsgjennomsnittet ville elevenes resultater vært på landssnitt (SSB).   

 

Kilde: Skoleporten

Kilde: SSB kjønnsforskjeller grunnskolepoeng

 

 

 

Læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal trives på skolen, og er vesentlig for faglig og sosial utvikling og for læring. De viktigste faktorene i læringsmiljøet er klasseledelse, relasjoner mellom elever og lærere, relasjoner og kultur for læring blant elevene, samarbeid mellom hjem og skole , en god ledelse og positiv skolekultur. Alle disse faktorene griper inn hverandre og får betydning for elevenes læring og utvikling innenfor både faglige, sosiale og personlige forhold.

Læringsmiljøet ved skolene i Hemne kommune kan over år ses på som bra. Tallene fra elevundersøkelsen for både 7.trinn og 10.trinn fra de fire de siste årene viser at elevene i Hemne kommune melder om stor grad av trivsel. Tallene ligger med noen variasjoner, både over og under, et nasjonalt snitt.

I følge Ungdata trives de fleste ungdommene på skolen, 90%, men 5% gruer seg til å dra på skolen. 54% angir at de er fornøyd med skolen sin, i 2012 var denne andelen på 71%.

 

Kilde: Skoleporten, læringsmiljø

Mobbing

Trygge og tilstedeværende voksne i barnehage og skole, opplevelse av mestring og gode relasjoner til jevnaldrende bidrar positivt til barn og unges psykiske helse. Motsatt utgjør vedvarende og alvorlig mobbing en risikofaktor for å utvikle vansker. Skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.  Skolen har plikt til å følge med, varsle og sette inn tiltak når en elev blir mobbet, plaget eller på andre måter ikke har det bra. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. opplever et barn krenkelse eller mobbing må barnehagen håndtere, stopp og følge opp dette.
 
I Ungdata-undersøkelsen angir 12% av ungdomsskoleelevene at de blir utsatt for mobbing. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på 7%. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever på 7. og 10.trinn, og der fremkommer det andre tall. På indikatoren mobbing ligger tallet for 7.trinn  i Hemne kommune (2016/2017) jevnt med et landssnitt og en tidel lavere enn tallene for Sør- Trøndelag fylke. På 10.trinn ligger tallene på snitt med både land og fylke.  
 
Kilde: Ungdata

Bekymringsfullt fravær

Bekymringsfullt fravær i skolen kan få store konsekvenser for elevene. Alvorlig fravær fra skolen har stor betydning for den enkeltes gjennomføring av skolen. Et høyt skolefravær kan gi flere negative følger som for eksempel isolasjon, lav selvfølelse, faglige hull og familiære problemer. Med et høyt skolefravær kan veien til frafall i videregående skole være kort.

Hemne kommune har ikke et godt totalbilde på elvenes skolefravær, men dette arbeides det med.

Skoleskyss

Hemne kommune har et skyssreglement som sier noe om muligheten for sikringsskyss for elever som har en trafikkfarlig skolevei. Denne skyssen reguleres  gjennom en vurdering av hvilke strekninger som er trafikkfarlig sett opp mot alderen på barna. Av de barna som ikke har skoleskyss blir en del kjørt av foreldrene til skolen, og dette fører til en del trafikkfarlige situasjoner utenfor skolen. Det å gå på skolen kan være et bidrag i forhold til økt fysisk aktivitet som fremmer god fysisk helse.
Flere strekninger inn mot Sodin skole oppfattes som trafikkfarlige. Dette har kommet fram gjennom signaler fra både elever, foreldre og skolens ansatte. Sist vår ble det gjennomført en barnetråkkregistrering, der det samme også kommer tydelig fram.
 

Skolestruktur

Skoleforskningen er ikke entydig sine konklusjoner rundt fordeler og ulemper ved store og små skoler. En av fordelene med nærskole i forhold til folkehelse kan være at man unngår skoleskyss, og at flere dermed går til skolen. Den sosiale sårbarheten kan derimot være stor ved små skoler og det er viktig at slike skoler har et sosialt fokus på klassetilhørighet og inkludering av enkeltelever. I store skoler er det ofte  lettere å finne venner med samme interesser, alder og kjønn. Store skoler har gjerne utfordringer med at mange elever gir et delvis uoversiktlig elevmiljø. Det kan imidlertid være lettere å holde på lærere med høy kvalitet på sentralt beliggende steder enn ved de mindre skolene (Utdanningsnytt 16.11.2015).

I Hemne er det tre grunnskoler med følgende elevtall pr. 1.10.2017: Sodin skole  430 elever, Vinjeøra skole 38 elever og Svanem skole 38 elever. Alle ungdomsskoleelevene går på Sodin skole. I tillegg er det en videregående skole i kommunen, som tar i mot de fleste av elevene som er ferdige med grunnskolen. Hemne kommune har utarbeidet og vedtatt en skolebruksplan for 2015- 2027. Den gir en oversikt over bygningsmasse, godkjenninger , kapasitet og belegg. Den gir også en analyse av fremtidige behov, vurdert ut fra framskrevne analyser i forhold til næringsutvikling, bo- og boligstruktur, kommunikasjoner med mer. Analysen belyser utfordringene på kort og lang sikt. Prognosene for elevtallsutvikling baserer seg på Statistisk sentralbyrå sin middelprognose (SSB- MMMM).

 

(kilde: Skolebruksplan) wwfile/157645/skolebruksplan-

 

Utdanning

Utdanningsnivå har en sammenheng med helse. Jo lavere utdanning, jo høyere skårer kvinner og menn på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, røyking, vekt, blodtrykk og kolesterol.

Hvis vi ser bort fra Trondheim og de bynære kommunene, er andelen med grunnskole som høyeste utdanning i Hemne (31,7 %) og videregående (51 %) om lag på gjennomsnittet for Sør-Trøndelag. Andelen med høyere utdanning er 17,3 %, og 5,5 % under snittet for fylket uten Trondheim, og det er spesielt randkommunene til Trondheim som drar opp snittet (www.ssb.no/statbank/table/09429). Det samsvarer med funnene i rekrutteringsundersøkelsen til NAV Hemne; andelen pendlere inn til kommunen er høy blant ansatte med høyere utdanning. Hemne kommune har en utfordring i bosetting av personer med høyere utdanning. For øvrig henger utdanningsnivået sammen med næringsstruktur og virksomhetenes behov for arbeidskraft.

 

Spesialundervisning

Spesialundervisning i skolen er regulert gjennom Opplæringsloven kapittel 5: Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, §5-1). Det har over flere år vært et politisk mål å forbedre den tilpassede opplæringa innenfor den ordinære opplæringa, for å redusere behovet for spesialundervisning. Det har også vært et lokalt mål. Elever som får spesialundervisning er sårbare. Disse elevene står i fare for marginalisering, ekskludering og stigmatisering. De blir ofte tatt ut av klassen og mister på den måten noe av samhold, inkludering og fellesskapsfølelse med resten av klassen. Forskning viser at elever med atferdsvansker som blir tatt ut av ordinær undervisning, ikke har godt nok utbytte av spesialundervisningen. Dette kan blant annet skyldes at de ikke blir stilt krav til og at de ikke får gode nok utfordringer (Haug og Nordahl).

På nasjonalt nivå får cirka 8 % av elevene spesialundervisning. Antallet som får spesialundervisning øker i takt med alder og skoletrinn. Det er langt flere i ungdomskolen som får spesialundervisning, enn i barneskolen (BUFDIR). Det er også langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning. Hemne kommune har over år klart å redusere antall elever som har behov for spesialundervisning. I Hemne kommune brukes cirka 18 % av alle lærertimer til spesialundervisning. Det er et tall som ligger høyt over landsgjennomsnittet. I Hemne kommune har vi flere elever med spesialundervisning der atferdsvansker er hovedutfordringa. 

 

 Kilde: Tall for spesialundervisning

Gjennomføringsgrad i videregående opplæring

Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring. Fullført videregående opplæring har stor betydning for hvordan hver enkelt kan delta i arbeidsliv og samfunnsliv i voksen alder.

Det er ulike årsaker til at elever ikke fullfører videregående opplæring. Forskere ser at elevenes skoleprestasjoner før videregående opplæring har stor betydning. Elever med lavt snitt på grunnskolepoeng utgjør et stort antall av elevene som ikke fullfører på normert tid. Mellom hver fjerde og hver femte elev som slutter i løpet av skoleåret, har en psykisk sykdom eller psykososiale problemer (Markussen & Seland, 2012). Videre er det enighet om at elevenes bakgrunn har betydning for sannsynligheten for frafall. Det kan for eksempel være foreldrenes utdanningsnivå, etnisitet eller klassebakgrunn.

På landsbasis ligger gjennomføringsgraden på cirka 73 %. Tallene for Hemne er nokså sammenfallende med landsnittet.

 

Kilde: Utdanningsspeilet,  Fullført videregående opplæring

Kilde: Frafall i videregående opplæring

  

Fysisk miljø

Drikkevannsforsyning

Rent vann er en livsnødvendighet for alle levende organismer. Det daglige væsketap må erstattes med tilførsel av ny væske, og fra et helsemessig synspunkt er det ønskelig at det meste erstattes med rent drikkevann, og minst mulig med andre, mindre helsebringende drikkevarer.

Drikkevann skal være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. 

Hemne kommune driver 5 kommunale vannverk:

  • Eide kommunale vannverk
  • Stamnesdalen vannverk
  • Storoddan vannverk
  • Taføyan vannverk
  • Staurset vannverk

I tillegg finnes det flere private vannverk i Hemne kommune. Det største av disse er Hellandsjøen vannverk. Mattilsynet skal ha oversikt over alle vannverk som forsyner to eller flere abonnenter.

Alle disse leverer vann av god kvalitet iht drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften finner du her  (lovdata.no)

 

Mer informasjon om kommunale vannverk finner du her (Hemne kommune sine internettsider)

 

Hemne kommune har store utfordringer med vannkilden til Eide kommunale vannverk. Utfordringene går på at grunnvannsanlegget ikke er i stand til å levere nok vann i perioder, som følge av forhold i grunnen. Dette gjør at kommunens største vannverk er i risiko for at det blir for lite rent vann til innbyggerne. Vannverket har heller ingen godkjent reservevannforsyning, noe som gjør situasjonen kritisk. Hemne kommune utreder nytt vannbehandlingsanlegg og ny vannkilde for vannverket. En har til intensjon å starte bygging av nytt vannbehandlingsanlegg i løpet av 2018.

 

Trafikksikkerhet

Hvert år dør over 100 mennesker i trafikkulykker i Norge. I tillegg er det svært mange som blir skadd i denne typen ulykker. Alvorlige trafikkulykker er en trussel mot den enkeltes liv og helse, men gir også store kostnader for samfunnet.

 

Hemne kommune er et knutepunkt for vegnettet i regionen. E39 knytter oss sammen med Halsa og Orkdal. FV680 går videre fra Vinjeøra, gjennom Kyrksæterøra og videre til Aure kommune og Tjeldbergodden. Videre knytter FV301 Hemne mot Snillfjord. Hemne kommune er en langstrakt kommune og det er lange veistrekninger av varierende kvalitet i kommunen.

I tillegg til å være en kommune med stor mengde gjennomgangstransport, er også kommunen en stor hyttekommune. Dette gjør at trafikken langs veinettet er stor i forhold til kommunens innbyggerantall. Antall skader og dødsfall som følge av trafikkulykker ligger vesentlig høyere for Hemne i perioden 2000-2014 – årlig gjennomsnitt (9 < 19 drepte pr. 10 000 innbyggere) vs. Sør-Trøndelag (2 < 5 drepte pr. 10 000 innbyggere) og hele landet (3 < 8 drepte pr. 10 000 innbyggere)

 

Oversikt over vegnettet ses best på tjenesten www.vegkart.no

Ulykkesstatistikk finnes i samme kartløsning ved å følge denne linken: Ulykkesstatistikk Hemne 

Avfallshåndtering

Avfall utgjør en stor og uensartet gruppe som inneholder mange forskjellige stoffer og komponenter. Avfallsmengdene vokser i et moderne samfunn, og dette stiller økende krav til kildesortering, gjenbruk og effektiv sluttbehandling.

De forskjellige bestanddelene i avfall kan skade helsen ved at de kan ha uheldige kjemiske egenskaper, ved at de kan avgi stråling, eller ved at de fører til spredning av bakterier og virus som kan gi sykdom. Farlig avfall betyr et særskilt problem ved sitt innhold av potensielt miljø- og helseskadelige stoffer. Direkte helseskader knyttet til avfall og avfallsbehandling kan være vanskelig å påvise. Samtidig kan særlig husholdningsavfall være kilde til spredning av lukt og på den måten bety et stort problem.
Miljøforurensning knyttet til avfall skyldes bl.a. det store innholdet av næringssalter, lekkasje av tungmetaller og klimagasser fra avfallsdeponier, og utslipp av klorerte organiske forbindelser som dannes ved forbrenning under ikke-optimale forhold. Kommunene kan bidra til reduserte helse- og miljøproblemer fra avfall først og fremst ved sitt forebyggende helse- og miljøarbeid. Viktige arbeidsområder er å sikre tilfredsstillende forhold for innsamling, oppbevaring og sluttbehandling av farlig avfall, og å etablere gode systemer for kildesortering av husholdningsavfall.

 

Hemne kommune er tilknyttet interkommunal avfallsordning gjennom HAMOS IKS.

Det finnes ingen avfall forbrenningsanlegg i Hemne kommune.

Alt avfall transporteres til sortering på Orkanger, for videre transport til gjenvinning eller forbrenning.

 

Informasjon fra Folkehelseinstituttet vedr avfall finner du her

Informasjon om avfallshåndtering i regi av HAMOS IKS, kan finnes på deres hjemmesider www.hamos.no

Friområder og friluftsområder

En stadig større del av befolkningen bor i byer og tettsteder. Det fører til et økt behov for grøntområder og utfartsområder i nærheten av bebyggelse. God helse innebærer mer enn sunt kosthold og trening. Vi må også ha steder å utfolde oss. Tap av grønne plasser kan true folkehelsen og hindre oss i å være fysisk aktive, i følge forskere fra universitetet for miljø- og biovitenskap.

I Hemne kommune har vi flere godt tilrettelagte friområder og friluftsområder. Heimsvatnet-Kvitsand badestrand, Røstøya friluftsområde, Magerøya friluftsområde, Stamnesøya og Ytterøya, Jamtøya friluftsområde, og turstiprosjektet i Hemne. Av disse er det kun turstiprosjektet som ligger nærheten av de sentrumsnære områdene.

 

Kilde: Miljødirektoratet - Hva er et sikret friluftsområde?

Infeksjonsepidemiologi

Tuberkulose er en infeksjonssykdom som kan ramme mange organer. Den vanligste og eneste smittsomme formen er lungetuberkulose. Av dem som smittes med tuberkulosebakterien vil kanskje en tidel utvikle sykdom i løpet av livet. Tuberkulose var en folkesykdom i Norge rundt 1900-tallet. På grunn av virksom vaksine, kunnskap, gode sanitære og hygieniske forhold, gode testmuligheter og etter hvert, god behandling er det i dag få tilfeller av tuberkulose i Norge (300 - 400 tilfeller pr år).

Tuberkulosetesting og oppfølging av sykdom blir godt ivaretatt i Hemne kommune. Hemne kommune har en meget god vaksinedekning i befolkningen. Alle smittsomme sykdommer som avdekkes blir behandlet og fulgt opp. Helsestasjon for ungdom er en arena som ungdom oppsøker for å få tatt prøver på seksuelt overførbare sykdommer. Vi har gjennom flere år hatt stabilt lave tall.

 

Mer om tuberkulose

 

Inneklima

Radon og datterproduktene er kreftfremkallende for mennesker, og regnes å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft nest etter røyking. Den kreftfremkallende effekten av radon forsterkes i betydelig grad av røyking.

 

Det er liten eller ingen radonproblematikk i Hemne på grunn av berggrunnens beskaffenhet.

NGU har utarbeidet eget aktsomhetskart som blant annet går på Radon.

 

Kartene kan finnes på NGU sin kartløsning Radon aktsomhetskart. Kartlaget for Radon finnes ved å gå inn under menyen "Sikkerhet" til venstre i kartet.

Støy

De viktigste kildene til støy er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter, bygge- og anleggsvirksomhet. Støy fra biler, busser, tog og fly er blitt redusert, men det har godt og vel blitt oppveid av en trafikkøkning.

Støyproblemene er størst i byer og tettbygde strøk. Negative helsevirkninger av støy er knyttet til støy som en stressfaktor som kan påvirke atferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn. Senere tids forskning tyder også på en sammenheng mellom støy og økt risiko for hjerte-karsykdom. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Hørselsskadelig støy er ikke bare relatert til arbeidssituasjoner, men forekommer også på fritiden. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet overfor støy, og effektene av støy vil være avhengig av en rekke andre faktorer enn selve støyen. Det er også stor usikkerhet knyttet til beskrivelsen av enkeltindividets eksponering.

 

Det er ikke rapportert at det er spesielle områder der det er utfordringer med støy i Hemne kommune

Hemne kommune følger gjennom arealplanlegging veiledere på området når det gjelder støy,

 

Folkehelseinstituttet - kunnskapsdatabase - støy her finnes mer informasjon om støy og støyproblematikk

Retningslinjer for støy i arealplanleggingen finnes her

Universell utforming

Universell utforming, eller bruk av livsløpsstandard, er et begrep innen samfunnsplanlegging, IKT, design, arkitektur, tjeneste- og produktutvikling.

Den grunnleggende ideen bak universell utforming er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne. Målet er at universelt utformede løsninger skal kunne brukes av alle, slik at spesialløsninger unngås. Prinsippet anvendes ved utvikling av produkter, tjenester, bygg og infrastruktur. Eldre bygninger og anlegg er ikke alltid universelt utformet.

Hemne kommune har fokus på universell utforming gjennom plan og byggesak, samt gjennom egne byggeprosjekter.

 

Mer om Universell utforming

Utendørs luftkvalitet

God luftkvalitet er viktig for folkehelsa. Dårlig luftkvalitet kan i ytterste konsekvens være helseskadelig. Redusert luftkvalitet gjør at personer med allergi og luftveissykdommer får redusert sin livskvalitet, og kan også forverre slik sykdom.

Det foretas ikke målinger av utendørs luftkvalitet i Hemne, da det spesielt er de store byene som er gjenstand for slike målinger. Det er ikke indikasjoner på at luftkvaliteten i Hemne er vesentlig påvirket av industri eller trafikk.

Veileder til Luftkvalitet i arealplanlegging finner du her

 

 

 

Befolkningsforhold

Folketallet i Hemne er stabilt, med svak nedgang fra 2000-2016, faller fram til 2010 og øker svakt i slutten av perioden (etter 2010). Internt i Hemne kommune øker folketallet i grunnkretsene Sodin og til dels Vinjeøra. Økningen i folketall etter 2010 består av nettoinnflytting og fødselsoverskudd.

Innvandrere utgjorde 6,7 % av befolkningen i Hemne 2016 og var sammensatt av 32 ulike nasjonaliteter der Polen (39) og Syria (31) er de mest tallrike. Det er godt og vel 50 % av andelen i Sør-Trøndelag. Andelen har vært økende. Etter nedleggingen av mottaket kommer færre flyktninger til Hemne, med forbehold om antall bosatte i tiden fremover. Hemnesamfunnet er etter hvert god på å ta i mot fremmedspråklige, men man bør være observant ifht språk og integrering, inkl tilgang til arbeidsmarkedet, samt traumatisering spesielt blant ankomne fra krigsområder.

Andelen gifte har gått ned med 2 % fra 2010 og andelen skilte har økt med 1 % i samme tidsrom. Antall samboerpar med barn er stabilt i samme tidsrom, mens antall samboerpar uten barn har økt med 51, fra 73 til 124. Det bidrar til dels å forklare fall i fødsler/år. I den grad tallene vitner om at flere barn opplever brudd og lever med bare en av foreldrene, kan man være ekstra observante og vurdere tiltak som fanger opp eventuelle uheldige virkninger på barna.

Forventet levealder i Norge i 2017 er 80,6 år for menn og 84,2 år for kvinner. Tall for Hemne finnes ikke, da måtte man i tilfelle gjøre beregninger av snittet for en lengre periode. Statistikken viser at vi blir eldre, og at aldersbæreevnen i arbeidsstokken blir svakere; vi blir relativt sett færre i arbeid pr pensjonist. Det er et nasjonalt trekk spesielt for mindre kommuner, og det er usikkert hva man kan gjøre med det (bortsett fra tilflytting av unge par). I folkehelsesammenheng vil en aldrende befolkning gi flere utfordringer blant annet mht. dimensjonering av helsetilbudet og tilrettelegging slik at eldre lettere kan være aktive.

 

Link: www.ssb.no/statbank/table/07459 og www.ssb.no/statbank/table/06913

Link: www.ssb.no/statbank/table/11366

Link: www.ssb.no/statbank/table/07459 og www.ssb.no/statbank/table/06093

Link: www.ssb.no/statbank/table/07459 og www.ssb.no/statbank/table/10213

Befolkningsforhold